Den beste tiden for beskjæring
På den tiden av året når plantene er mest aktive, er de også i best kondisjon. Akkurat som andre levende vesener kan også planter klare kirurgiske inngrep best når de er i toppform og alle fysiologiske systemer er aktive. Den beste tiden for beskjæring av planter er derfor høysommer og tidlig høst. All beskjæring burde derfor bli gjort på denne tiden når plantene trives og er fulle av aktivitet. Gjennom røttene tar de opp vann som blir ledet rundt til alle deler av planten, og i trekronens millioner av blad produserer planten sin egen næring og energi gjennom fotosyntesen ved hjelp av sollys og karbondioksid. Dette skjer i så rikt monn at en god del dessuten kan spares til neste vår.
Margstrålene inne i stammen er spiskammeret som lagrer næring til knoppsprett og utvikling av nye blad. Tilveksten er sterk på denne tiden av sesongen, og dermed også evnen til å danne sår vev, kallus, som beskyttelse for nye sår flater.
Når frukttrærne bugner av frukt, og greinene er dekket av blad som hindrer oss i å se inn i trekronen eller busken, så ta det med ro. Det finnes også andre årstider som er gode for beskjæring. Derimot bør du ta sikte på å beskjære gamle og svake planter på denne tiden, og likeens de plantene som du er ekstra redd for. Tuntrær og planter som ikke er helt hardføre, må du holde et øye: med også om sommeren og tidlig på høsten.
Den nest beste tiden for beskjæring
Den tiden av året når plantene er i hvile er også velegnet for beskjæringsarbeid, for pasienten er jo i dyp søvn. Høsten og seinvinteren kan derfor gi mange gode muligheter for fine dager med beskjæring i hagen.
Lauvet er falt av, og det er lett å se hva som må gjøres. For enkelte planteslag er høstskjæring å anbefale, mens for noen er det nesten en forutsetning for at de skal trives også i fremtiden. Planter av Prunus slekta, som kirsebær, moreller og plommer, er det mest gunstig å beskjære rett etter innhøsting, men før bladene er falt av. Grunnen er at bakterier som gir opphav til gummiflod, kvaeliknende klumper på greiner og frukter, lett kan trenge inn gjennom ferske snitt sår etter vinterskjæring. Bjørk. lønn, valnøtt, morbær, agnbøk og vinranke er såkalte blødere. Hvis vi må beskjære en slik plante, må det nødvendigvis skje om høsten.
Beskjæring om våren kan føre til at den begynner å blø og at store deler av næringen aldri kommer planten til gode, men renner ut gjennom snittflatene.
Den verste tiden for beskjæring
Heldigvis er det slik at det aller dårligste tidspunktet for beskjæring også er den mest hektiske perioden for alt annet som skal gjøres i hagen, nemlig om våren. Om våren har plantene store oppgaver med knopper som skal sprette, blader som skal folde seg ut og blomster som skal åpne seg, og for å klare dette trenger plantene masse energi. Denne ble produsert allerede sommeren før, og ligger nå lagret blant annet i margstrålene. Før de nye bladene er utviklet og fotosyntesen kommer i gang igjen, er dette den eneste energien plantene har tilgang på. Den rekker nok til for vårens store arbeidsoppgaver, men trolig ikke for å lege sårskader etter sag og hagesaks som måtte komme. Slike oppgaver må planten vente med, og i mellomtiden er snittflatene svært utsatte områder. Derfor liker de ved aktive plantene å få være i fred nettopp på denne tiden av året.